Ramadan- bakgrunnen og årsaken til lange dager

Dagene på sommerstid er lange og lyse, mens om vinteren er de korte og mørke. Dette påvirker hvilke tider man skal følge ved faste i Ramadan måned. I denne oppsummeringen prøver man å forklare den normale døgnvariasjonen gjennom året, og deretter hva islam sier om fastetiden. Man vil gjennomgå utfordringene ved fastsettelse av fastetidene  i Norge.

Døgnvariasjon gjennom året

Lengden på dagen endrer seg gjennom året, nord for ekvator vil det være lange dager om sommeren og korte dager om vinteren. Ved ekvator derimot vil dagene være like lange gjennom hele året. Når solen går ned ved ekvator vil dette skje raskt, grunnet helningen på aksen som jorden roterer rundt, se bilde. Når jordoverflaten vendes vekk fra solen får den mindre lys, og det gjør at dagene blir kortere og temperaturen synker. Når deler av jorden er nærmest sola vil det blir varmere.

Utfordringen

Når timetabeller lages for bønn gjennom året er det enkelt å fastslå dhur og maghrib bønnen, da det kan henholdsvis forklares som midt på dagen og etter solnedgang. Når det gjelder fajr bønnen har det vært diskusjoner på hvordan man kan bestemme tiden, blant annet ved å definere den «sanne» og «usanne» daggry som skal bestemme tiden for fajr. Det finnes spesielt to definisjoner på fajr tiden som det er enighet om blant de lærde; al-fajr as-sadiq (den sanne daggry) og al-fajr al-kadhib (den usanne daggry). Disse begrepene finner man i ahadith fra Ahlulbayt.

Ayatollah Khu'i skriver at al-fajr as-sadiq er når lyset sprer seg horisontalt på horisonten og dermed øker synligheten. Før dette er det al-fajr al-kadhib hvor lyset blir synlig og lyser vertikalt på horisonten, oppadstigende mot himmelen som en søyle, og blir mindre og svak til den forsvinner. (Al-Khu'i, Minhaju 's-Salihiyn, vol. 1, p, 132). Allama Tabatabei beskriver i sin Taseer Al-Mizan om lysene, se avsnitt "Twilight og al-fajr as-sadiq".

Vitenskap

Lyset som er synlig før soloppgang beskrives i litteraturen som twilight, på norsk oversettes det til skumring. På arabisk oversettes det til «ash-shafaq». I denne artikkelen bruker vi ordet twilight da det er lettere å forstå. Vitenskapen har delt lyset før soloppgang i tre forskjellige typer:

«Astronomical twilight» når solen er 18 grader under horisonten.

«Nautical twilight» når solen er 12 grader under horisonten

«Civil twilight» når solen er 6 grader under horisonten.

Siste lyset som heter «civil twilight» brukes av myndigheter til å avgjøre når gatelysene og billys ikke lenger er nødvendig. I følge astronomer defineres morgen «astronomical twilight» slutten på natten og starten på dagen, og kvelds «astronomical twilight» er starten på natten.

Twilight og al-fajr as-sadiq

I den islamske lovgivningen og ahadtih (Wasa'ilu 'sh-Shi`ah, vol. 3, p. 152-154 ) finner vi klart definisjonen om den «sanne» daggry. Men når er den «sanne» daggry, når «astronomical twilight» lyser eller «nautical twilight»?

I Koranen i kapittel 2, vers 187 er det beskrevet:

وَكُلُواْ وَاشْرَبُواْ حَتَّى يَتَبَيَّنَ لَكُمُ الْخَيْطُ الأَبْيَضُ مِنَ الْخَيْطِ الأَسْوَدِ مِنَ الْفَجْرِ

«...Spis og drikk til en hvit tråd kan skilles fra en svart i daggryet...» (2:187)

Allama Tabatabai nevner følgende i sin fortolkning av vers 187 kapittel 2 i Al-Mizan: «Det er to daggry: den første er kalt den «usanne» daggry som blir borte i løpet av kort tid.....Den «usanne» daggry er en lysstråle som sprer seg vertikalt, den synes i slutten av natten ved den østlige horisonten hvor solen når 18 grader under horisonten. Deretter kommer en horisontal lys som ser ut som hvit tråd som har blitt strukket på horisonten. Det er den andre daggry. Denne kalles den «sanne» daggry fordi det sannferdig kunngjør ankomsten av dagtid og er forbundet med soloppgang.» (At-Tabataba'i, S.M.H., al-Mizan, vol. 2; http://www.almizan.org/)

Ut fra denne forklaringen kan ikke «astronomical twilight» være definisjonen. «Nautical twilight» inneholder begge egenskapene som er nevnt som kan beskrives al-fajr as-sadiq. Den kan observeres av mennesker og det er en lys som sprer seg over horisonten. «Nautical twilight» beskrives som når solen ikke er mer enn 12 grader under horisonten (Tuer, David F., Dictionary of Astronomy, Space, & Atmospheric Phenomena [N.Y.: Van Vostrand Co; 1979] p. 153).

Med andre ord kan vi si at «den hvite tråden» som er beskrevet i koranen blir synlig en gange mellom 18 til 12 grader under horisonten, og er den som er nærmest tiden for al-fajr as-sadiq. De fleste lærde er idag enige om at mellom 15-16 grader begynner det hvite lyset å spre seg og man med sikkert kan si at fajr tiden er inne.

Hvordan er det i norske byer, spesielt i Oslo?

Fra midten av april til slutten av august vil man ikke finne tider for «astronomical twilight» eller «nautical twilight». Dette fordi solen ikke går ned mer enn 8 grader under horisonten. Dermed vil «nautical twilight» være synlig gjennom hele natten på sommerstid.  Hvordan skal muslimene forholde seg til bønn og faste på sommer?

Man definerer starten på dagen ved å dele natten i to. F.eks. er solnedgangstiden 22.juni 2015 klokken 22:44 og soloppgang er 03:54. Differansen er 5 timer og 10 minutter. Deler man natten på to, vil tiden som skiller disse to delene være 01:24. Her vil solen være mest nede under horisonten (http://www.timeanddate.com). En annen metode er å regne slik at man legger til 12 timer etter meridianen, som er dhur tiden. Kl 01:24 vil være et vendepunkt om natten. Da solen kun er 8 grader under horisonten må man på et eller annen tidspunkt slutte å spise, grunnet faste. Derfor så er det mest naturlig at rett før vendepunkt at det er imsak tiden. Her må man slutte å spise og drikke. Det er viktig at faste tiden oppretteholdes, da fajr bønnen også kan bees nær soloppgang.

Åpne/Bryte faste og Maghrib bønn

Man kan spise igjen ved maghrib bønnen. Det er viktig å bemerke at rødheten på himmelen må forsvinne over deg etter solnedgangstid for å klassifisere det som tiden for maghrib. Det finnes forskjellige meninger om dette, noen sier også at Maghrib bønnen er ved solnedgangstiden. Siden solen har en annen bevegelsesakse på sommertid vil det ta lengre tid for at rødheten på himmelen blir borte, på samme måte på vinterstid forsvinner rødheten på himmelen raskere. Flere ulama sier at man skal gjøre ihtiyat og grunnet lange dager i Norge, velger man derfor å legge til noen minutter etter solnedgang.

Imam Jafar Sadiq (as) sier: «....Tiden for maghrib er når rødheten fra østlige himmelen går bort...» (Al-Kafi, vol. 3, p.278, no. 1)

Imam Jafari Sadiq (as) sier: «Tiden for solnedgang og iftar er når du står mot Qibla og ser at rødheten som har oppstått fra øst, og som passerer over ditt hode mot vest. Dette er når iftar tiden er kommet og solens flate har hatt nedgang.» (Al-Kafi, vol. 3, p.278, no. 4)

Konklusjon

På sommerstid vil det være lengre dager grunnet aksene og jordas bane i forhold til sola. Dette fører til at solen ikke går ned så langt på sommerstid til å gi tidene «astronomical twilight» og «nautical twilight». Da solen ikke går ned mer enn 8 grader i løpet av sommer, må man velge den mest logiske tiden, og det er når solen gjør et vendepunkt under horisonten (dele natten på to eller legge til 12 timer etter meridrianen - dhur tiden). Dette vil være imsak tiden. Fajr tiden blir i ettertid grunnet ihtiyat - forsiktighet. Når det gjelder åpning/bryte faste og maghrib bønn skjer dette noen minutter etter solnedgang.

I islam er det slik at man skal være sikre på bønne tidene, derfor er det lagt til minutter før/etter soloppgang/solnedgang slik at man skal være sikker på at bønnetiden har inntruffet.

 

Kilde:

Leva Research Institute of Qom
http://www.al-islam.org/
http://www.almizan.org/
http://www.timeanddate.com/
http://www.praytime.info/